Meg

Konfirmasjons dagen

I begynnelsen av juni så hadde jeg konfirmasjon. Grunnen til at jeg er 16 og har den så seint, er fordi jeg er katolsk, som betyr at jeg går 2 år i "lære". Der jeg var en lørdag i måneden på en skole i byen også lærte vi forskjellige ting, litt som i en klasse time.   Meen over til bildene.













Blogges <3
Q: Er du konfirmert? 
Q: Har du vært i konfirmasjon i år? 

Ps: Ikke glem konkurransen min Her

Selfies?





^ Starfish! 

Kalles det egentlig "selfies" om det ikke er du som har tatt bilde av deg selv? Vel, dette var hvertfall noen bilder som søsteren min tok på lørdag, til konfirmasjons bilde mitt. Det er ikke lenge til nå, sendte innbydelsene i dag, så nå begynner virkelig presset! Juni, det blir en stor måned det!

Idag har jeg bare gjort lekser, så nå har jeg nesten ikke lekser resten av uken. Ikke tenk jeg er helt gal og sprø og nerd og sånn, for vi hadde bare en lekse til imorgen, og resten av uken hadde vi ikke lekser, pga prøve eksamen på fredag. FY SØREN jeg gruer meg! Så jeg blogger nok ikke på torsdag, med mindre jeg poster det på forhånd.

Blogges <3
Q: Har du hatt prøve eksamen, gikk det bra?
Q: Likte du bildene?

Why do I feel like this..



Hvorfor er det sånn at når jeg ser en person dø i en film eller en serie, så griner jeg mye mer enn jeg burde? Jeg finner alltid noe som jeg kan sammenligne det, med mitt egent liv. Også griner jeg, masse. Og jeg får en forferdelig følelse inni meg, der jeg savner fortiden, der alt var mye enklere, der jeg ikke måtte tenke sånn som dette.

Jeg savner at vi bor sammen som en ordentlig familie, der jeg kan se de jeg vil hver dag, og ikke 2 ganger i året. Jeg vil at de jeg bryr meg om skal kunne ha en ordentlig samtale med meg, der de faktisk hører på hva jeg sier, og ikke bare ikke gidder å svare fordi det ikke er interessant. Jeg savner at jeg ikke trengte å få dårlig samvittighet for at vennene mine ikke gjorde noe, fordi det ikke var min feil. 

Jeg hater når folk ikke vil høre på meg, eller at de hører men ikke gidder å svare. Jeg liker det ikke, fordi jeg er lei av å være den personen som ikke bli hørt, den personen som føler seg gjennomsiktig, ikke tilstedeværende. Jeg liker ikke at folk sier jeg er sur, når jeg er langt fra å være det. Det er fordi jeg ikke føler meg forstått.

Jeg liker ikke å ha det sånn som dette. Jeg vil at noen holder rundt meg og sier at det kommer til å gå bra, og det faktisk gjøre det. Jeg vil bli skjønt.

Men dette er bare minner og drømmer, og tanker. Og de pleier ikke å skje igjen, eller bli oppfylt, eller bli hørt.

Blogges <3

Puppet on a string



Fikk ikke så gode bilder, så jeg sitter igjen med bare dette.. Er ikke helt vant med kameraet, så tror det er det som gjorde at det ble ganske dårlige bilder jeg fikk..

Blogges <3
Q. Hva synes du om bildet?
Q: Har du prøvd denne sminken før?

A close up on myself

Jeg hadde ingenting å gjøre på idag, så jeg tok en million bilder av meg selv. Haha, resultatet ble at jeg måtte slette VELDIG mange bilder, haha. Her kommer noen av bildene som var brukbare.


Jeg tok faktisk noen smilende bilder, som du ser under. Flink? Ja det vil jeg si, for som oftest så ser du meg på bilder som...

...dette :P

You got to love yourself, right? Even tough your crasy? I guess so!

Blogges <3
Q: Smiler du ofte på bilder, eller blir det tullefjes? 
Q: Liker du bilder av øyne?

Hvor du kan finne meg

Jeg har da klart å dra meg selv fram til dataen for å skrive dette innlegget. Det er ikke verdens mest interessange innlegg, men ja. Jeg skal da ligge ut steder der du kan finne meg, følge meg, og bare stalke meg.



Facebook - Blogg fanpage (Link)

Instagram - annc97

Snapchat - annc97

Kik - ann.cathrine

We<3it - anncathrine

Skype - ann--cathrine

Blogges <3

I'm listening to my fait





You got to listen to your heart and believe it's going to be okay.

Blogges <3
Q: Hva synes du om bildene?
Q: Er du kristen? 

Chilling here alone

Kirken snart da, så synd jeg er den eneste som har komt til nå..

Blogges <3
Q: Hva bruker du morningen på?

The days fly away



Hei, har vært litt sånn syk idag, som resten av huset. Kanskje det er vinteren som har begynt å sige inn. Det er så mørkt ute at jeg føler klokken er pasert 8, når den så vidt er blitt 5. Dagene går så fort forbi, at jeg ikke vet hvordan jeg skal få tid til alt. Jeg har så mye jeg skal gjøre, og så lite tid. 
Julen nærmer seg igjen. Og tiden hvor gaver skal kjøpes er kommet. Hva ønsker jeg meg? Hvordan skal jeg få kjøpt det mine nærmeste har lyst på? Blir det en bra jul, klarer jeg å  holde meg positiv gjennom hele julen? Klarer jeg å holde meg positiv helt til julen kommer?

Mange spørsmål, uten svar. Jeg vil svare på de, men vet ikke hvordan.

Blogges <3
Q: Gleder du deg til jul?
Q: Har du mye å gjøre før jul? 

10 ting om meg

1. En tid jeg gleder meg til er mai. Jeg gleder meg til å stå i kirken med bunaden min på. Min konfirmasjon! 
2. Jeg er veldig systemmatisk. Haha, har alt sortert, etter min smak. Til og med klesskapet mitt er sortert.. Ikke bra.
3. Jeg elsker å ta bilder, og sparer for tiden til mitt eget speilrefleks.

( Tatt med vanlig digital kamera)

4. Min musikk smak er helt rar. Jeg kan for det meste høre på alle sanger. Men ett band jeg ikke takler er One Direction ;)
5. Jeg elsker triste og romantiske filmer! Du får liksom lyst å sitte deg inn i noen filmer, og være hovedpersonen! Elsker også dansefilmer.
6. Jeg sitter heller på dataen enn å se på tv. Jeg pleier alltid å slå av tv'en når jeg er aleine hjemme, skru musikken på fult. Og ha "kareoke" med meg selv (:
7. Jeg har alltid hatt lyst å snakke engelsk! Det er så mye finere! Det er lettere å skrive dikt og tekster på engelsk, ifølge meg.

8. Jeg klarer ikke slutte å høre på "Daddy's little girl". Den sangen er så fin!
9. Mitt beste ferie minne er da vi reiste til Kreta. Det var kjempe koselig! Fikk være sammen med min beste venn, hver dag. Spiste middag sammen, badet sammen, lo sammen. Har også mange andre gode minner fra ferier med Siv, men det er det beste <3





10. Jeg elsker å stjele min søster sine klær :D De er mye kulere enn mine klær, og de passer meg, så hvorfor ikke? Eneste problemet er at hun ikke liker at jeg tar de..

Blogges <3
Q: Noe du ikke visste?
Q: Hva kamera har du? 

Selvtilitt - mine følelser

Selvtilitt, hva er det egentlig? Er det noe vi er født med, eller er det noe man får menst man vokser opp? Hvordan skape større selvtilitt?

Selvtilitt er noe jeg tror vi får iløpet av årene. Du kan ha kjempe god selvtilitt, men så plutselig ikke ha noe, på grunn av noe som har skjedd med deg. Eller du kan ha kjempe dårlig selvtilitt, og så vokse den større ved å reise deg over den.
Jeg selv, har kjempe dårlig selvtilitt.  Jeg hater å treffe nye folk, og har nesten aldri noe å si i hverdagen. Om jeg treffer nye mennesker, så er jeg veldig sjenert. Jeg tørr ikke si noe, jeg er usikker på meg selv, og hva jeg bør gjøre. Om jeg skal klemme de, eller bare si hei. Det er venner av meg som sier at jeg må ta intiativet til å bare gjøre det, leve litt mere. Men jeg klarer det ikke. Jeg føler at det ser så dumt ut, om jeg plutselig gjorde noe jeg ikke pleier å gjøre, eller kanskje noen mener det er teit.

Grunnen til at jeg nesten ikke sier noe i hverdagen føler jeg at jeg er blitt lært til å gjøre. Jeg har en søster som snakker veldig mye, og en mor som ikke har det beste øret. Så jeg har på en måte vent meg  til å ikke snakke hjemme, på grunn av at jeg ikke skal bli irritert over at mamma ikke hører meg, eller fordi jeg skal bli overdøvet av min søster. Jeg føler også at jeg ikke har noe å si heller. At det er ikke er noe i uke dagen min som er verdt å nevne. Og her er jeg også redd. Jeg er redd for at folk mener at det jeg sier er meninsløst å si, eller at det ikke er noen som bryr seg om det jeg har å si. Og dermed sier jeg ikke noe.
Det er jo selvfølgelig en person jeg kan si alt til, en som jeg føler at hører på meg uansett om det jeg sier er dumt eller ikke. En jeg stoler på, en jeg kjenner. Men dette vil ikke si at jeg er helt trygg rundt henne. Jeg er fortsatt usikker på meg selv noen ganger sammen med henne. Jeg tenker noen ganger over om det jeg sa var veldig teit, om hun synes jeg er rar, og barnslig. 

Min selvtilitt er på bunnen i det meste, og noen ganger vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Men jeg tenker alltid at jeg skal komme meg forbi hinderet en gang i fremtiden, og at jeg skal klare meg.
Selvom jeg noen ganger føler meg veldig i det triste hjørnet. Men det hjelper alltid å fortelle det til noen. Det er ikke nødt å være på en blogg, der alle kan se det, jeg kan og skrive det ned i en dagbok, jeg føler at selvom det faktisk bare er jeg som leser den boken, så er det noen andre som leser den. 

Blogges <3